N° 30

Turistene blir rarere og rarere for hvert år. Ferjebillettøren i Jerktvika ble ikke lenger overrasket av nakne turister på tråsykkel eller tyske fotformturister med tangfylte boblejakker av flettet never. Lukta av femdagers kroppsnær tang derimot… Tyskerne lukter ikke akkurat 4711 lenger, tenkte han. 

Det rareste i fjor var en gruppe finske skogtroll som hadde barbert hele kroppen og reiste rundt i en dronestyrt, elektrisk badestamp. De bleke overkroppene var så lyse at belysning var unødvendig. Under vannlinjen minnet de om et månedsgammelt vasslik. Det var trollturismen som hadde reddet bosetningen her ute på kysten, men barberte skogtroll er og blir alt annet enn vakkert. Særlig de finske. «Pieru, pieru, pieru! Se kupli jalkojeni välillä.» hadde ett av trollene ropt til ham fra stampen.

«Hän ei ymmärrä mitä me sanomme», lo nummer to. Han så ut som en skamhøvlet furukvist massert med koagulert formtre. De skulle bare visst, tenkte han. Mor var finsk. Vitun metsäpeikko, tenkte han og klippet ett hull for mye i billetten. Da ble det leven i stampen. Pieru-trollet spyttet ut en ufin protest på finsk, men da bjeffet Overferjebilletøren tilbake på Suomi-satanlainsk så trollgeipen passerte vannlinja med stor fart. Det ene trollet kvitterte spontant med en pølsesnabb i badestampen. Det tredje trollet klinte til den skamferte furukvisten så de siste barkrestene skvatt utover ferjekaia. «Ajaa!» ropte det og stampen rullet av gåre mens klorvannet skvulpet i alle retninger.

Men det var ikke finske skogtroll som var dagens variasjon. To spanjoler hadde nettopp kjørt inn på ferjekaia med et merkelig kjøretøy. Hva i malibarien har vi her, mumlet han mens han klikket med tangen og tygde lett på tunga si. Det var lett å høre at de var spanjoler. Ingen andre av passasjerene lesper som kaffekjelen han kjøpte på IKEA i 1992. Rullende badestamp?, tenkte han og gikk rett mot dem. Stor stamp foran og liten stamp bak. 

Spanjolene, som snakket perfekt engelsk, riktignok med nevnte spanske, plystrende talefeil, kunne fortelle at bilen deres hadde brutt sammen i Nikasjärväääyliënjiëjänkä, rett innenfor den finske grensen. Til alt hell fant de en lokal rørlegger som nettopp hadde begynt å lage rullestamper. For den uinformerte leser kan vi informere om at rullende badestamper er tidenes store hit i Finland. Nokia, gummistøvler, Perkele, Mumitroll og Vodka: Dra til St. Petersburg, Surabaya eller helvete om dere vil! I Finland er det rullestamper som gjelder. I annenhver garasje produseres det mikrofilter, vanntette badebukser, hydrostatiske varseltrekanter, bassengbånd, lining, seter av polystoryporopolen, redningsvester i ren flytolon, koppholdere med Q-tipsdispensere og rotasjonsfrie neseklyper. Den som går gjennom et vanlig boligfelt kan høre stansemaskinenes; dunk, dunk, dunk, dunk. Andre steder hører man trykkluftlyder og høyfrekvent vibratorskrangling fra monteringsautomater fra selveste Tronrud Engineering på Hønefoss. Ikke fra alle, men fra en av dem. Nå er det slik at Tronrud Engineering kommer i sekspack, og er du riktig heldig kan du treffe to av dem samtidig. Sånn er det på Hønefoss, men la oss vende tilbake til Nikasjärväääyliënjiëjänkä for 8 dager siden.

Spanjolene byttet den havarerte bilen, en rød 1954 modell Jaguar XK120, mot rørleggerens bokstavelig talt våte drøm: En trehjuls Sauna rollata Pukkalainen Aqua 6000 med fjernstyring og importert østerstak fra fjerne Amerika. Rullestampen har spontanoppvarming av vann i begge basseng (0-100 (‘C) på 4.2 sekunder), holder for pyntesiv (strå, blomster eller kvister kan også fungere), massasjeplater for musculus gluteus maximus og dreneringsplugg i reneste messing. 

Det vanskeligste, kunne spanjolene fortelle, var å få spesifikasjon på plass. Vi snakker om kjøretøy fra aller øverste hylle, så her var det mye å ta stilling til. For at det spanske herskapet skulle få plass til bagasjen tilbød den finske rørleggeren å sende ekstrautstyret med tuk tuk direkte hjem for dem. Tilfeldigvis var det en thailender som hadde kjørt brutalt feil i en rundkjøringen i Bangkok og som nå befant seg nord i Finland i Nikasjärväääyliënjiëjänkä. Han kunne svinge innom Spania på hjemveien mot en neve finske mark. Herr og fru Espana gledet seg til å komme hjem til kaviadrasjerte peilepinner, undervanns sigarettenner, vanntett omregningstabell fra Kelvin til Celsius, bakmontert kjøkkenhage og støttehjul med innleveringskasse for biblioteksbøker. 

Ferjekontrolløren klarte ikke å styre begeistringen sin. Herr Espana likte den kompromissløse beundringen fra kystens mann. I det han rullet forbi Helgelendingen strakk han ut hånden og donerte en badeand til kontrolløren på brygga.

«El que tiene un pato para bañarse nunca está solo” sa han i det han skvulpet om bord i sin saltvannsfylte rullestamp Sauna rollata Pukkalainen Aqua 6000. Kontrolløren skjønte at dette betydde noe a la: den som har en badeand er aldri alene.

Tilleggsinfo for den som ikke snakker skogtrollfinsk:

Pieru, pieru, pieru! Se kupli jalkojeni välillä: Promp, promp, promp! Det bobler mellom bena mine.

Hän ei ymmärrä mitä me sanomme: Han skjønner ikke hva vi sier.

Vitun metsäpeikko: Jævla skogtroll

Ajaa!: Kjør!