N° 4

Advokat Bjarne Olsen hadde hatt et par stygge opplevelser i det siste. Som forsvarsadvokat for de aller verste hadde han både sett og hørt mye, men møtet i forrige uke var fortsatt et fengsel for tankene hans. Olsen hadde det med å gå og snakke for seg selv. Kollegene kalte ham for Mumle, men de hadde aldri turt å si det til ham. «Også i Norge», mumlet han, fortsatt uvitende om at alle hørte det, «Nå har det altså kommet hit.» Han ristet på hodet og forsøkte å konse på en mordsak som nettopp hadde landet på pulten hans; Kvadruppelmordet på Sørumsand. Fire engler fra helvete var boltet til gulvet med spikerpistol gjennom føttene. Gjerningsmennene hadde, borret hull i kneskålene og fylt motorolje i hullene. Deretter ble de brukt som blink for boltepistol, en for en, inntil hver og en av dem hadde returnert tilbake til helvete. Ren hevnaksjon for en narkosak i Holmenkollen. Normalt sett en grotesk sak, men sett i lys av forrige ukes hendelse, ble dette for søndagsskole å regne. Forrige ukes opplevelse tøyde selv Advokat Olsens grenser.

«Lukten», mumlet ham. «Stanken….»

Advokat Olsen skjenket seg en kopp svart kaffe fra Møccamasteren. Han hadde selv skrevet en strek over o-en i Moccamaster en gang den flommet over. Så toppet han koppen med fire teskjeer pulverkaffe og en med pulvermelk – for magens skyld og mumlet: «Neste gang kan det bli meg. Heldig er den som blir tatt med boltepistol. Jeg må snakke med Wolf.»

Bilmekaniker David Wolf er kriminaladvokatens førstehjelpsskrin. Han er en kortvokst, tett plugg. Tidligere gjengleder, sprengningsekspert, oppfinner, mastergrad i gruppepsykologi og fagbrev i bilmekanikk, i tillegg til to hobbyer: Kampsport og smalfilm – på profesjonelt nivå.

«Wolf, you’re my man», mumlet han i det han trakk fingeren ut av det siste tallet på dreieskiven på det grå telefonapparatet. Skiven surret hele den lange veien tilbake fra 9.

Wolf kætsja. Pol på første kastet. Ulven hadde sett mer enn de fleste; Brunsvidde coiler og techtylbehandlede 8-sporsspillere både i bokstavelig og overført betydning. Rett som det var ramlet det inn noe som hadde overlevd mishandling på Toten, for å si det mildt. Olsen la spesielt merke til at Wolf gjentok «Hadde jeg aldri trodd» hele 6 ganger i løpet av samtalen. Han avsluttet med «Jeg har venta på’rre.»

Kl 9 samme kveld buldret det utenfor advokat Olsens hus. Bilmekaniker Wolf har en svakhet for spesielle biler, og denne dagen var det en lyseblå 1956 Corvette som fikk lufta radiatoren. Han kastet et blikk bort på Advokat Olsens Ford Capri før han møtte blikket til advokaten og sa: «Trenger ikke kjøre Obosmustang, du Bjarne. Få’rrei en orntlig bil nå! Livet er kort, vett’u. Ditt blir kanskje kortere enn du aner.»

Wolf snakket om bevis, vitner, politi, blodsøl, psykosomatiske lidelser, sjokk, lyd hevn fra, tja,….. – hva kan vi kalle det?

«Skapninger», sa Olsen. «La oss kalle det kondensstriper fra helvete.»

«Du trenger noe som» –  smækk -, Wolf slo hendene sammen med et smell, «og i samme øyeblikk fjerner alle bevis. Kill and clean. One stop shop.»

Olsen nikket uten å merke det selv. Det var flere år siden han hadde følt samvittighet. Måtte det gjøres så måtte det bare gjøres. Var man satt til å feie opp under samfunnets pissoir, så fikk man avfinne seg med det.

«hva er den greia du har tegnet der?», spurte Olsen og pekte på Wolfs tegninger. «Den saken på papiret?»

Bilmekanikeren kikket overrasket tilbake på advokaten: «Ser du ikke det? Ja, ja, du er jo bare advokat», lo han. «Det er en hyperbolsk laserpistol med vaffellaminert synkronkromatisk nattkikkert med leselampe, svensk nikotinfilter og avkromatisert techtyldempning. 14 mHz, 8 Mips, 356 Bpops, absolutt lydsløs», sa han i raskt tempo. «Og litt til.»

«Og den fjerner alt», spurte Olsen.

«Absolutt», svarte Wolf, «på molekylnivå. Den sender ut små svarte hull som fjerner hele sulamitten for deretter å kollapse i seg selv. Kan hende det lukter litt, for det eneste som blir igjen er 2 mol bentylformalheksidrinothyl pr. salve. Men sett opp vinduene og luft godt etterpå, så er saken snøen som falt i fjor. Kan gi kreft, men luft godt så burde ikke det være noe problem.»

«Litt bentylhydrylformyl må man vel tåle i disse tider», nikket Olsen. «Er den tung?»

«2 kilo og 698 gram med fullt magasin, nok til å kverke 12 ganger.»

Olsen nikket og mente at en salve burde holde i lange baner.

Advokaten fikk streng instruks om ikke å fyre to salver tett på hverandre. Det fører til implofloks, et dobbelt svart hull. «To svarte hull som fighter med hverandre er det siste du vil ha på kontoret ditt!» sa bilmekanikeren, «Det er verre enn skilsmissen din for 15 år siden.»

Bilmekanikeren innrømmet uoppfordret at han hadde stjålet teknologien fra Facebook, hvor de bruker den aktivt. Ved å kjøre i nedskalert modus kan man nemlig suge tiden ut av folk. Når tiden forsvinner så blir brukeren lettere å fjernstyre.

«Så det er derfor så mange bruker så mye tid på Facebook», nikket Olsen. «Det er et sort hull som suger til seg folks tid!»

«Så drenerer de det ut av serverne sine på andre siden av Atlanteren og selger det for milliarder. Får du facebook på jobb er det verre enn virus», forklarte bilmekanikeren. «Facebook at work er et sluk av dimensjoner. At folk ikke ser det, skjønner jeg ikke. Forretningsmodellen deres er; slå, be om unnskyldning og deretter slå på ny. Robust modell utviklet av den italienske mafiaen.»

«Folk er dumme», kom det spontant fra advokaten. «Kortsiktige, dumme og bryr seg stort sett bare om seg selv.»

«Akkurat som deg, altså», lo bilmekanikeren. «Alle tenker på seg selv. Det er bare jeg som tenker på meg.»

«Nå skal du få litt hjelp», humret Wolf. «Jeg skal tenke litt på deg de neste dagene.»

«Inntil du tenker på deg selv igjen og sender meg en altfor stor faktura», kom det kjapt fra Olsen.

«Genau», svarte bilmekanikeren. «Jeg skriver tallene med motorsag. Har aldri levert noen faktura hvor summen har vært mindre enn kontonummeret.»

Da Corvetten buldret forbi Olsens Obosmustang ved 2-tiden den natten hadde bilmekaniker Wolf fått nok et oppdrag for Advokat Olsens kontor. Wolf er ikke billig men han er 100% effektiv og absolutt pålitelig.

Fjorten dager etter møtet la kollegene merke til at Advokat Bjarne Olsen atter plystret. Hva hadde skjedd? Ingen hadde sett noe. Ingen hadde hørt noe. Det hang fortsatt en rar eim, en slags drittlukt, innimellom årgangene av Norsk lovtidend på Olsens kontor, men slik spør man ikke om. I hvert fall ikke hvis man drømmer om en karriere som advokat og liker å fakturere med gaffel.

Resten er det kun Advokat Bjarne Olsen som vet, og han har taushetsplikt.